Roald ’Kniksen’ Jensen er kanskje den mest sagnomsuste spillerne i norsk fotballhistorie. Den raske, tekniske vingen var bare 17 år gammel da han debuterte på landslaget i 1960 og var den store stjernen på Brann laget som vant den gamle Hovedserien i 1962 og 63. Mannen som vet mer om norsk fotball historie enn noen annen husker godt Jensens inntreden, og hans nesten umiddelbare innflytelse på norsk fotball- Han var et enorm talent, sier Arne Scheie med sedvanlig iver. Han hadde en fantastisk ballkontroll, et utrolig takt omskifte og motstanderne satte nesten alltid et frimerke på ham Det er jo selvfølgelig vanskelig å sammenlikne forskjellige norske spillere gjennom tidene, men Kniksens posisjon i sin epoke er udiskutabel, mener Scheie.
’Kniksen’ er nesten synonymt med Brann og Bergen, men i syv år viste han sine kvaliteter i den burgunder røde drakten til Heart of Midletonian. Manageren i Hearts, Tommy Walker, hadde blitt oppmerksom på en liten, driblesterke ving under en treningskamp mot Brann i 1962. To år senere hadde han overtalt Norges største fotballstjerne til å komme til Edinburgh. I Januar 1965 debuterte Roald Jensen på hjemmebanen Tynecastle foran 20 000 tilskuere.. Tynecastle er et sjarmerende syn, bygget med rød murstein og inneklemt mellom leilighetsblokker og Storbritannias største lovlige kokainfabrikk. Deler av stadion er også helt uforandret siden Jensen spilte her på 60 og 70-tallet. Det er utenfor Tynecastle jeg møter George Davies. Den lidenskaplige Hearts supporteren var tilstede ved Jensens debut og fulgte bergenseren tett gjennom de neste syv årene.
Nevn Roald Jensen til eldre Hearts supportere og innen de har tatt to slurker av pinten har de helt sikkert nevnt målet han scorte mot Partick Thistle i 1968. Mange mener det er det best målet de noen gang har sett av en Hearts spiller og George er ikke noe unntak. Han nærmest river til seg penn og papir for å beskrive et mål få norske fotballkjennere vet om.- Tidlig i 2.omgang fikk han ballen ute på venstre vingen. Fra midtstreken begynte han å løpe mot forsvarerne og gikk forbi tre-fire spillere på vei ned mot dødlinja. Så snudde han nærmest 90 grader inn mot straffefeltet og sklidde enkelt forbi den siste forsvareren. Han rundet keeperen som ennå satt på rumpa når Roald dundret ballen i det tomme målet. Hele stadionet gikk amok i begeistring!
Et annet mål som mange supportere nevner er en annen enkeltmannsprestasjon borte mot Celtic, på et tidspunktet da Hearts ikke hadde slått storklubben fra Glasgow på flere år. Roald dro seg forbi et par motspillere før han fyrte av et umulig skudd fra nesten død vinkel. Det føyk inn bak keeperen og Hearts vant til slutt kampen 2-0.
Selv med slike klassiske mål var ikke tiden i Hearts en eneste stor opptur for Kniksen. Klubbens historiker David Speed mener tiden hans i Edinburgh var veldig ujevn, der fantastiske enkeltkamper ble fulgt opp med mye benkesliting og skader.
- Spesielt blant de yngre supporterne var han en umiddelbar suksess. De elsket driblingen hans og den helhjertede spillestilen. Derimot var manageren og trenerne mer skeptiske. De synes han driblet for mye og var ikke direkte nok i stilen. I tillegg var det vanskelig for han å bli vant til den tøffe fysiske stilen i Skottland
Statistikken viser også hvilken frustrasjon Roald måtte ha følt i flere perioder. 102 kamper over syv sesonger tyder på at han sjelden hadde lagledelsens fulle tillit. Speed mener at Jensen aldri fikk ut sitt fulle potensial i Hearts.- Hans spillestil ville nok passet bedre på kontinentet. Feyenoord ville kjøpe han og jeg tror det hadde vært et smart overgang. Men han ville bevise at han kunne lykkes i Hearts og takket nei.
I tillegg til mye benkesliting for Hearts var også Roald utestengt fra landslaget pågrunn av NFFs forbud mot profesjonelle spillere. Forbundets naive oppfatning av amatøreposet førte til at han fikk mange færre landskamper enn de han hadde fortjent og det fratok også Norge en av sine beste spillere for flere år. I 1969 ble regelen endelig opphevet men Roald spilte bare fire landskamper mens han var i Skottland.
Selv med bare litt over hundre kamper scorte Jensen 25 mål for Hearts. Han var en utrolig offensiv kapasitet for klubben men det er kanskje målet han aldri scoret som til slutt definerte tiden hans i Skottland. I Roalds debutsesong i 1965 ledet Hearts serien, to poeng foran Kilmarnock. Lagene møtte hverandre i den siste kampen på Tynecastle og etter bare seks minutter driblet Roald av to spillere og dundret ballen i stolpen fra 15 meter. Hearts tapte kampen 2-0 når et 3-1 tap hadde vært nok til å vinne ligaen. Hearts har ennå ikke vunnet ligaen siden 1960 og tankene går til hva det ville ha ment for både klubben og Roald hvis det skuddet hadde gått inn. Ikke bare ville han ha vært spilleren som førte Brann til sitt foreløpig siste seriemesterskap, han ville ha gjort det samme for sin skotske klubb.
Det ble mye nesten for Roald Jensen i Hearts. Den sesongen de fleste rundt Hearts husker som hans beste er 1967-68. Han scorte ni mål på 22 kamper det året og var den store spilleren gjennom hele sesongen. Roald førte laget til den skotske cupfinalen etter at hans straffespark i ekstraomgangene avgjorde semifinalen mot Morton. I finalen var Hearts store favoritter mot Dunfermline men igjen så falt laget igjennom når det gjaldt som mest og tapte 3-1.
Til tross for en ujevn karriere og ingen trofeer bringer Roald Jensens navn opp mange gode minner for Hearts supporterne. Både George Davis og David Speed er enige om hvorfor.- Han var alltid en populær spiller pågrunn av hans underholdende spillestil. Dribleferdighetene hans var noe helt utenom det vanlige i Skottland på den tiden og i tillegg hadde han et ’stort’ hjerte. Pågrunn av at han holdt på ballen så mye var han alltid utsatt for stygge taklinger, men hver eneste gang reiste han seg opp igjen og fortsatte uten å klage. Supporterne elsker spillere som har en slik innstilling, påpeker Speed.
George mener han var den type spiller som fansen med glede betaler for å se.
- Han var ikke en komplett spiller men han var en fantastisk underholder. Han kom til Hearts når de var på vei nedover og var mer enn god nok til å spille for Celtic eller Rangers på denne tiden. Hadde han spilt for dem hadde hans offensive legning blitt mye mer verdsatt og han hadde hatt en mye større stjerne både i Skottland og resten av Europa.
David Speed mener Jensen var en av mange spillere som led under av å være en Hearts spiller i denne perioden.
- Klubben hadde ikke noe penger til å kjøpe suksess og manageren var av den gamle skolen. Roald Jensen var en moderne fotballspiller i en klubb som satt fast i fortiden. Det hadde vært fantastisk om han kunne ha spilt i dagens fotball. Han var også en pioner for Hearts ved at han brøt ned mange av fordommene mot utenlandske spillere og forandret måten klubben hentet inn spillere på.
Davy Allen er webmaster og arkivar for websiden londonhearts.com, en statistikk bibel uten like for alle Hearts fans. På denne siden er Roald Jensen rangert som en av 20 ’legender’ som har spilt for klubben. Davy er ikke i tvil om hva Roald Jensen betydde for klubben- Han var uten tvil den første utenlandske stjernen i Hearts og en av våre beste ikke-britiske spillere noensinne. Det er mange som er klar over hans store legendestatus i Norge og det er noe vi alltid bringer opp når han blir diskutert blant Hearts fans.
Ingen hadde sagt noe om Roald Jensen hadde hatt blandende følelser for Hearts, en klubb der han var elsket av fansen men aldri fikk full tillit som spiller. Det er en historie som viser at han virkelig var glad i klubben. Noen år etter at han hadde dratt tilbake til Norge var det en supporter som traff han utenfor Tynecastle etter en kamp. Han spurte om han hadde kommer over for å hilse på noen gamle kjente i klubben men Roald sa at han bare hadde reist over for å se Hearts spille. Han hadde kjøpt sin egen billett og sittet på tribunen sammen med fansen. Det finnes flere supportere som har liknende fortellinger om å ha sett han på Tynecastle og vekslet noen ord med han flere år etter at han sluttet i klubben. George Davis og David Speed dro begge over til Bergen i 1976 for å se Hearts spille en treningskamp mot Brann. Roald hadde en gjesteopptreden for Hearts i den kampen, tre år etter at han hadde lagt opp. George sier det var et stort sjokk å høre om Jensens tidlige død. Hans statue utenfor Brann Stadion er godt kjent blant supporterne og David sier det er noe alle Hearts fans får med seg hvis de besøker Bergen.
På mange måter var Roald Jensen tretti år for tidlig ute. Hans fantastiske ferdigheter med ballen, hans fart og offensive legning ville passet mye bedre i dagens fotball enn den knallharde og mer enkle spillestilen som regjerte i Skottland på den tiden. Utenfor banen hørte han til en forskjellig generasjon av fotballspillere som brydde seg nesten like mye om klubbene han spilte for som det supporterne gjorde. Roald vant aldri et trofe med Hearts. Han var mye skadet og satt nesten like mye på benken som han spilte kamper. Han fikk aldri realisert sitt fulle potensial og spilte for klubben i en av deres dårligere perioder. Allikevel er han sett på av mange som en av de mest minneverdige spillerne i klubbens historie. Til slutt er det pågrunn av hans åpenbare og legendariske talent Roald Jensen er husket, ikke bare i Norge og Bergen, men også i gatene rundt Tynecastle Stadium i Edinburgh.
Roald Jensen (første rekke, nr. en fra venstre) og Hearts i 1970
Posts
1 comment:
Terrific! Whatever it said!
Post a Comment